Heroin på resept!

Fra nittitallet til to tusen-tallet opplevde vi i Norge en fordobling av antallet tunge stoffavhengige og en tredobling av antallet overdosedødsfall. I dag dør det omkring 200–300 nordmenn av overdose hvert år. Rusreformen og satsningen på legemiddelassistert rehabilitering gir uttrykk for en ny fagpolitisk erkjennelse: Tunge rusmisbrukere er ikke avvikere i samfunnet, de er alvorlig syke personer med samme rett til helsetjenester som alle andre, ut fra pasientrettighetsloven.

drogy-1

(Ill: Stock.xchng)

Heroinassistert behandling er i flere land et etablert tilbud til personer med alvorlig heroinavhengighet. Det er et tilbud om å erstatte illegal gateheroin med legal, medisinsk framstilt heroin. Formålet er å sette pasienten i stand til å redusere eller helst slutte med bruken av illegal heroin. Det er også et mål å sette pasienten i stand til å redusere bruken av andre vanedannende stoffer, og komme i posisjon til å kunne ta i mot hjelp for misbruket. Og det er et mål å få misbrukeren til å bli i stand til å leve et mer stabilt og sunnere liv. Målgruppen synes primært å være heroinavhengige som har forsøkt substitusjonsbehandling med metadon og/eller buprenorfin, uten at denne behandlingen har ført til vesentlig reduksjon av illegal heroinbruk eller psykososial bedring.

Motstanden mot å innføre dette tilbudet i Norge, handler generelt om at man mener tida ikke er inne ennå og at vi har for lite kunnskap. I tillegg er argumentene at heroinassistert behandling er uforholdsmessig dyrt og har liten effekt i forhold til andre behandlingsmetoder. Forskere har også pekt på at man heller må satse mer på lavterskeltilbudene, fordi det ikke er heroinen i seg selv som gjør at de svakest stilte blir hjulpet. Kan man ikke gjøre begge deler, spør jeg. Hvorfor utelukker satsningen på ett område satsningen på et annet? Vi har kanskje for lite forskning om temaet på hjemmebane, men vi vet likevel ganske mye, og vi har mange erfaringer og studier å lene oss på fra andre land. Når det gjelder kostnadene: Det er dyrere for samfunnet å la en pasient som faller fra substitusjonsbehandlingen havna på gata og starte på null igjen. Det er også dyrere å bare la denne gruppa bli værende på gata, i stedet for å fange dem opp i hjelpeapparatet ved å tilby dem for eksempel heroinassistert behandling. Norges forskningsråd er også av den oppfatning at kostnadene ikke ville skille seg dramatisk fra annen behandling med potensielt livreddende effekt. Representanter for brukergruppene er på sin side opptatt av hvordan jaget etter penger ødelegger livene til de fleste opiatavhengige, og mener heroinassistert behandling ville kunne bidra til stabilisering av livssituasjonen, også for de personene som ikke er klare for et rusfritt liv, men som ønsker det på sikt.

Å åpne for heroinassistert behandling handler altså ikke om å legalisere heroin for alle. Det handler om å gi de aller mest utsatte tunge stoffmisbrukerne et verdig alternativ til livet på gata. Vi trenger flere alternative tiltak for å fange opp denne sårbare og belastede gruppa. Heroinassistert behandling er ikke løsningen, men en av flere muligheter. Slik situasjonen er nå, blir vi som sykepleiere stående å se på hvordan denne gruppa lever et belastet liv på gata, eller mister sine sårt tiltrengte behandlingsplasser. Sammen med brukerne, må vi som sykepleiere stå i dette ubehaget. Dette ubehaget ville vært mindre dersom vi hadde kunnet hjelpe. Brukerne vil misbruke heroin uansett, ikke fordi de vil, men fordi de har ikke noe valg, de er alvorlig syke. Det er derfor vi trenger tiltak som kan forebygge skade i disse situasjonene. Gjennom å tilby vedkommende heroinassistert behandling, gis vi mulighet til å skape en relasjon til brukeren og å innlemme vedkommende i hjelpeapparatet. På denne måten kan vi sette inn tiltak for å hjelpe brukeren til et bedre og mer verdig liv. Samtidig forhindrer vi at både samfunnet og pasienten blir ytterligere skadelidende. Når vi har plikt til å yte denne gruppen helsehjelp, hvorfor stopper vi da opp på halvveien?

I Norge vegrer vi oss ennå mot å åpne for heroinassistert behandling. Selv om det har vært på agendaen til den nåværende regjeringen i noen år nå. Sist forslaget ble behandlet, endte det med at flertallet i Ap’s stortingsgruppe stemte mot. Bakgrunnen for dette var som følger: I juni 2009 vedtok Stortinget å arrangere en konferanse der fagfolk og brukerorganisasjoner drøftet forslaget om å tilby heroinassistert behandling. Deretter foretok Norges forskningsråd en vurdering av saken. Forskningsrådet stilte seg positivt til argumentene til representantene fra ulike brukergrupper som talte til fordel for heroinassistert behandling. Rådet var også av den oppfatning at denne typen behandling kunne finne sted innenfor rammene av dagens helselovgivning. Den økonomiske belastningen var heller ikke et ankepunkt. Videre uttalte rådet at hvis et tiltak som dette kan redusere dødelighet og bedre helsetilstand og livskvalitet for denne utstøtte og marginaliserte gruppa i samfunnet, skal det mye til for at det ikke blir anbefalt. Likevel ble rådets konklusjon at det ikke er godt nok grunnlag for å innføre heroinassistert behandling i Norge, hovedsaklig fordi kunnskapsgrunnlaget er for svakt. 17. mars i år (2013) stemte et flertall i SV, på sitt landsmøte, likevel til fordel for et slikt tilbud: «SV ønsker å åpne for heroinassistert behandling for de aller mest utsatte brukerne», heter det i forslaget som flertallet i komiteen stilte seg bak. Dette opplever jeg som positive signaler om at temaet fortsatt er viktig og fortjener ytterligere utredning.

I land som Sveits og Nederland, hvor heroinassistert behandling ble innført for flere år siden, går diskusjonen i dag på et helt annet plan: hvorvidt det er sykepleierne som skal sette skuddene på brukerne, og ikke brukerne selv. Brukerne oppgir at dette ville gjort dem tryggere, fordi personellet er utdannet til å sette sprøyter og å finne egnede blodårer. Sykepleiere er derimot vant til å gi sprøyter med fokus på helbredelse, ikke skade. Fordi brukerne ofte besvimer etter injiseringen, kan dette også gi et sterkt ubehag hos personalet.

istock_000004251395xsmall

(Ill.foto: melhi, iStockphoto)

Heroinassistert behandling har vist seg å gi gode resultater for injiserende heroinavhengige i England, Spania, Sveits, Tyskland, Canada og Australia. Undersøkelser fra Sveits og Nederland anslår at man kan både spare samfunnet for store summer og fjerne misbrukere fra gata ved hjelp av klinikker der beboerne får heroin på resept. I Norge har vi forpliktet oss til å hjelpe denne gruppen. Spørsmålet blir ikke bare hvor langt vår medmenneskelighet egentlig strekker seg, men også hvorvidt vi er i stand til å holde det vi lover overfor en av de svakest stilte gruppene i samfunnet.

Litteratur:

Aftenposten.no (2013): http://www.aftenposten.no/incoming/Sier-ja-til-heroinbehandling-7149907.html#.UUXhXRl8J4B

Dagbladet.no (2012): http://www.dagbladet.no/2012/07/08/nyheter/innenriks/politikk/rusbehandling/heroin/22453859/

Evjen, R., Kielland (2012). Dobbelt OPP.

Fekjær, H.O. (2009). Rus. Gyldendal akademisk

Forskningsrådet.no (2011): http://www.forskningsradet.no/no/Nyheter/_For_svakt_grunnlag/1253968771212?WT.ac=forside_nyhet

Klassekampen.no (2010): http://www.klassekampen.no/57588/article/item/null/frykter-heroinhysteri

Klingsheim, R. (2003). «Narkomanes dårlige helse – en sykepleiefaglig utfordring». Sykepleien 2003 91(2):33–37

Kunnskapssenteret.no (2010): http://www.kunnskapssenteret.no/Publikasjoner/Heroinassistert+behandling+for+kronisk+heroinavhengighet.10443.cms

Norges forskningsråd (2011). Heroinassistert behandling. Rapport fra konsensuskonferansen 21. juni 2011. Forskningsrådet

VG.no (2009): http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=551392

Wojcik, J. (2012). «Herionklinikker hjelper narkomane». forskning.no: http://www.forskning.no/artikler/2012/mai/320942

Advertisements


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s