En øvelse i etikk (3/3)

Vi møttes ikke ene og alene for å diskutere humanisme. Det var først og fremst for å ta et par øl og tippe fotball, slik vi pleier, i det dunkle lyset på Last Train. Henrik og Alexander måtte tenke seg litt om – Thomas Aquinas og Immanuel Kant ble nevnt, og renessansen og opplysningstida. Hvorvidt humanismen bare sprang uanstrengt ut fra kristendommen eller var et opprør mot den, var vi usikre på. (I følge Hareide (2011) vokste den fram både i samarbeid med og i konflikt med kristendommen.) Vi kom et lite stykke på vei – samtalen om humansimen brant i den ene enden, og ølet brant i den andre.

Dagen etter tok jeg turen innom bokhandelen og fant fram til følgende tittel: Hva er humanisme, skrevet av Dag Hareide, som inngår i Universitetsforlagets «Hva er»-bokserie. Først i nyere tid finner vi humanisme som et livssyn og en filosofi. I renessansen oppsto derimot begrepet «humanist», med røtter i både det kristne og det klassiske. Renessansen innebar ny interesse for den klassiske greske og romerske kultur, med studier av tilhørende skrifter. Kroppens frihet sto i sentrum i kunsten, slik Michelangelo uttrykte det gjennom sin skulptur av David og Petrarca gjennom sin poesi og filosofi. En humanist var opptatt av det å være menneske, men det var først på 1800-tallet at ordet «humanisme» oppsto og utviklet seg til å bli en livsanskuelse. En «humanist» var altså først og fremst et menneske som formidlet de humanistiske fag, mens «humanismen», som oppsto senere, var et tankesystem (Hareide, 2011).

I Grunnloven og i skolens formålsparagraf står det at vårt verdigrunnlag bygger på både vår kristne og vår humanistiske arv. Hareide beskriver humanismens syn på erkjennelse omtrent slik: Humanismen er beskytter av menneskeverdet og den frie tanke og vil protestere mot vedtatte sannheter og sannheter som blir forsøkt påtvunget en: «Den frie, kritiske tanke er kjennetegnet av en vilje til tvil, og motstand mot tanketvang.» (Hareide, 2011, s. 21). Videre sier han (s. 27):

Humanismen blir […] ikke et fullt livvsyn. Humanismen blir noen grunnleggende holdninger og verdier som mangler svar på flere hvorfor- og hvordan-spørsmål. Jeg mener at dette «uferdige» er et kvalitetstegn for humanismen – i motsetning til ferdige ideologier, livssyn og filosofier. Dermed kan det være mer åpent, og ikke et lukket system.

Det handler altså mer om holdninger enn om et livssyn. Og i humanismens syn på kommunikasjon og holdning til dialogen, finner jeg stoff relatert til mine egne erfaringer og oppfatninger:

Humanister bør stille krav til hvordan samtalen skal foregå. Det handler om likeverd i møtet; om å være felles om å planlegge samtalens form, demokratisk deltakelse, aktiv lytting, stille åpne spørsmål, ikke sammenligne egne idealer med andres praksis, optimal åpenhet og ærlighet, og ikke ukritisk å godta andres argumenter og konklusjoner (Hareide, 2011, s.24).

Jeg oppfatter dette som sammenfallende med utgangspunktet for de ulike terapeutiske kommunikasjonsformene, slik jeg har blitt kjent med dem gjennom sykepleiefaget. I våre sentrale lærebøker nevnes humanismen som en viktig kilde til etikken og de mange teoriene innenfor faget, men begrepet eller forbindelsen utdypes ikke i særlig grad i pensumlitteraturen, såvidt jeg har kunnet se. Og i undervisningen undersøker man heller ikke måter å koble personlige holdninger og erfaringer med profesjonell etikk. I sykepleiefaget forholder vi oss som nevnt til «Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere», men for meg er «yrkesetikk» et problematisk begrep, fordi det gir meg følelsen av at etikken er noe man kan ta av og på seg. Jeg etterlyser derfor en større bevissthet knyttet til hvordan vi som studenter, men også helsepersonell generelt, forholder oss til etikken, hvordan vi integrerer den og hva vi forankrer den i.

Jeg ble minnet om viktigheten av dette da jeg leste essayet «Det private, lille helvete» av Sissel Gran (terapeut og spesialist i klinisk psykologi) i Morgenbladets nettutgave 31. mai, 2013. Hun beskriver sin foreldregenerasjon som hjelpeløse og unnvikende i samlivskonflikter, fordi de verken forsto eller var i stand til å formidle de følelsene som herjet i dem. Hun opplever det derfor som et paradoks at dagens opplyste mennesker framstår like uvitende:

De diskuterer med sine venner og leser om kjærlighet og parforhold, men all deres kunnskap om livet og verden ser ikke ut til å omfatte kunnskap om hva slags emosjonelle krefter som faktisk rører seg nede i undergrunnen når basale behov trues.

Jeg tror årsaken til dette er at vi har lett for å forveksle informasjon med kunnskap. Selv om dagens unge generasjon er full av informasjon og opplyst som bare rakkern, så er det overhodet ingen selvfølge at dette er integrert i en selv eller noe man handler ut fra. Det krever selvfølgelig erfaring, men også øvelse og refleksjon, og det er noe av dette jeg skulle ønske var en mer framtredende del av sykepleierutdannelsen.

Jeg ender på denne måten med å forankre de yrkesetiske retningslinjene, som jeg skal følge som sykepleier, i humanismen, som et resultat av en intellektuell tankeprosess og en identifisering av de holdningene som er blitt en del av meg (som beskrevet i den knappe framstillingen i del 2 av dette innlegget). Humanismen er igjen forankret i menneskeverdet, som blir noe jeg velger å tro på, fordi det (dessverre) ikke kan bevises (Hareide, 2011). Som en naturlig forlengelse av dette, ser jeg det som viktig å støtte opp om arbeidet med å beskytte «Menneskerettighetene» som en universell avtale mellom stater: «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.» (fra artikkel 1).

Litteratur:

Hareide, D. (2011). Hva er humanisme. Universitetsforlaget, Oslo

Gran, S. (2013): «Det private, lille helvete». Hentet 19.6.2013, fra: http://morgenbladet.no/ideer/2013/det_private_lille_helvete#.UcGWIetKX2J

Advertisements


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s