Litt sykepleie og sykemat

Det var en bursdagspresang, denne boka. Det var en gammel bok, og den var ganske stor. Jeg hadde faktisk ønsket meg den, fordi jeg hadde begynt å bli litt mer opptatt av mat enn tidligere. Før var jeg egentlig ikke opptatt av mat. Når noen spurte meg hva vi spiste på julaften hjemme, måtte jeg tenke meg lenge om og til slutt gjette. Men etter et måltid i kollektivet jeg bodde i etter videregående, disket opp av min gode venn Henrik, fikk jeg øynene opp for mat og matlagning, og ikke minst god mat. Jeg kan fortsatt kjenne smaken av den salte og krydrete kyllingen – rosmarinen, ansjosen og tomatene, og den leskende rødvinen som gikk ned på høykant. På menyen sto den tradisjonelle italienske retten pollo cacciatore, eller hunter’s chicken stew, eller Jegerens kylling, eller Jegerkylling, osv.

Vennene mine hadde tatt seg bryet med å oppsøke en av våre fremste kokker og spurt vedkommende om han var villig til å skrive en hilsen til bursdagsbarnet i boka, hvilket han også gjorde:

Kjære Harald,

Ingenting er som kjærligheten til mat.

Blir Schønberg Erken for komplisert,

prøv da heller

med Bagateller!

BON APPETIT

Hilsenen var signert Eivind Hellstrøm, og bursdagsgaven var altså Henriette Schønberg Erkens Stor kokebok for større og mindre husholdninger, fra 1914, utgitt på Aschehoug forlag. Schønberg Erken var husholdningslærer og kokebokforfatter og levde fra 1886 til 1953. Jeg har ikke brukt den flittig som kokebok, men jeg har hatt glede av å lese i boka fra tid til annen. Hun går ofte grundig til verks i oppskriftene sine:

Skildpaddesuppe, egte (potage à la tortue)

Skildpadden bør være fet og saa frisk som mulig – spillevende. Naar den skal slagtes, lægges den enten paa ryggen paa et skraanende bord, eller man hænger den i bakbenene. I begge tilfælde slaaes en slynge om halsen paa den, naar den stikker hodet frem. Hodet trækkes ut saa langt som mulig og hugges av […]

Noe jeg synes er spesielt interessant med boka, er at den har et eget kapittel med tittelen «Litt sykepleie og sykemat». Når jeg leser dette kapittelet og ser hvilke detaljer hun legger vekt på i omsorgen for den syke, går tankene mine til Florence Nightingale, men også til Cathinka Guldberg (grunnlegger av sykepleieutdannelsen i Norge), som forfatteren må ha vært inspirert av: «Hvisk ikke i sykeværelset eller utenfor døren. Gaa ikke paa taa; bruk ikke knirkende skotøi, ikke tøfler.» Dette utdyper Nightingale i sin bok Notater om sykepleie, som for eksempel under overskriften «Støyende kvinneantrekk» (s. 85), hvor hun går til angrep mot kjolen som fører til at kvinnen må «vasse eller subbe av gårde». Jeg har skrevet mer om hvisking og samtaleformer i arbeidsmiljøet i dette innlegget.

Henriette Schønberg Erken. (Foto: Christian Grundseth)

Henriette Schønberg Erken.
(Foto: Christian Grundseth)

Kapittelet til Schønberg Erken inneholder tips om blant annet temperatur, lufting, vask og stell: […] læg haandkle under, mens haaret redes, og flet haaret i to fletter og læg dem op over puten […]. Og før hun presenterer oppskriftene, skriver hun litt om ernæring, næringsmidler og fordøyelighet; en passasje i boka som ble ansett som for teoretisk av enkelte av datidens kritikere, sies det. Hun har også gjort seg opp noen tanker om sykepleiens vesen og betydning:

Sykepleien er en av husmorens vanskeligste, mest anstrengende pligter; man maa forbinde selvforglemmende kjærlighet med indsigt og fasthet.

Vis medlidenhet med den syke i gjerning – ikke i ord.

Der maa være hvile ved den person, som skal passe en syk, – vedkommende maa være behersket, være rolig.

Ha omtanke for, hvad den syke behøver, og forsøk at gjette hans ønsker.

Vi maa tænke for vore syke og søke at forstaa den sykes maal av legemlige og aandelige kræfter.

Vær lykkelig, vær taknemlig for, om du selv kan passe en av dine kjære.

Hun er opptatt av sykepleierens ydmyke holdning overfor den syke. Hun snakker om empati selv om hun ikke tar i bruk begrepet. I dag legger vi forhåpentligvis større vekt på å involvere pasienten i sykepleien enn å gjette oss fram til vedkommendes ønsker. Dette kapittelet er uansett med på å vise hvor gjennomført og perspektivrikt prosjektet hennes er. Og om det ikke blir skildpaddesuppe på menyen i morgen, så kan det alltids hende jeg prøver meg på en fransk toast alla Schønberg Erken.

Litteratur:
Nightingale, F. (2008). Notater om sykepleie. Gyldendal akademisk
Schønberg Erken, H. (1914). Stor kokebok for større og mindre husholdninger. Aschehoug forlag

Advertisements

2 kommentarer on “Litt sykepleie og sykemat”

  1. Vigdis Bryn sier:

    Hei Harald
    Rydder opp i barndomshjemmet mitt som er solgt. Der fant vi en godt brukt Schønberg Erken kokebok. Ikke visste jeg at hun også skriver om sykepleie og mat. Mat til syke ble jo sett på som en del av behandlingen. Alltid gøy å lese innleggene dine. Du gjør jo en «nylesing» av Notes on nursing:-)
    Vigdis

    • Harald sier:

      Hei Vigdis! Takk for kommentaren din, det inspirerer. For meg er sykepleienotatene hennes en gullgruve, særlig nå som jeg er i praksis på sykehus. Når noe er så aktuelt fortsatt, så blir det på en måte enda mer slagkraftig, og viktigere å forholde seg til.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s