Nordisk sykepleieforskning

Nr. 1 - 2015, årgang 5

Nr. 1 – 2015, årgang 5

Da har jeg fått første nummer av tidsskriftet Nordisk sykepleieforskning i posten. Via idunn.no (Universitetsforlagets digitale publiseringsplattform for fag- og forskningstidsskrifter) abonnerer jeg fra før av på Tidsskrift for psykisk helse. Jeg slo til på et tilbud på rundt 400 kroner i året for fire utgaver. Jeg hadde lyst til å se hva som rører seg i somatikken også, og det er heller ingen ulempe at tidsskriftet har en nordisk profil.

Tidsskriftet framstår som mer opptatt av kvalitet enn kvantitet. I nummeret jeg har foran meg, presenteres fire vitenskapelige artikler og to fagartikler, introdusert av en kortfattet leder. Utover dette kan jeg ikke se at tidsskriftet har en åpenbar visjon eller målsetning, slik Tidsskrift for psykisk helsearbeid har. Etter jubileumsseminaret i fjor høst skal nemlig Tidsskrift for psykisk helse ha tatt på seg ambisjonen å skape mer debatt og være litt mer opprørsk enn tidligere. Dette kommer blant annet til uttrykk i det seineste nummeret gjennom spalten «Kritisk blikk», der sykepleier og sosiolog Trond Hatling er invitert av redaksjonen til å se kritisk på en tidligere publisert artikkel i tidsskriftet. Når jeg kikker på tidligere nummere av tidsskriftet, ser det ut som om spalten «Kritisk blikk» har erstattet spalten «Skeivt blikk» – kanskje nettopp med tanke på å spisse denne ambisjonen.

Volum 12 - Nr. 1 - 2015

Volum 12 – Nr. 1 – 2015

Likevel, når man har bladd seg gjennom det tilsynelatende nennsomme utvalget av artikler i Nordisk sykepleieforskning, så kan man tenke at nå har man fått med seg det viktigste som foregår på arenaen. Og til mitt bruk, der hovedinteressen ligger på psykiatrien, fungerer det utmerket. For de som jobber i somatikken, vil det kanskje framstå litt i knappeste laget, og man vil kanskje savne en tydeligere personlighet. En av de fire vitenskapelige artiklene handler forøvrig om psykiatrien og utfordringene ved registrering av psykiatriske pasienters barn i pasientjournalen. Et interessant og viktig område der institusjonene sliter med å følge opp lovpålagte retningslinjer, ifølge artikkelforfatterene.


Den norske Florence Nightingale

Cathinka Guldberg (1840–1919)

Cathinka Guldberg (1840–1919)

Cathinka Guldberg kalles gjerne den norske Florence Nightingale. Hun var prestedatteren som dro ut i verden og som kom tilbake og grunnla Norges første sykepleierskole. Hun var banebryter og pioner for sykepleien som fag og profesjon, og i motsetning til sine medsøstre, som var med på å forme det moderne Norge på ulike områder i samfunnet, var hun verken feminist eller aktiv i samfunnsdebatten – hun tjente Gud og sine medmennesker i det stille.

Hun vokste opp i Christiania med sosialt engasjerte foreldre. Moren tok henne med østover i byen med suppe og brød til de fattige, som ikke var så heldig stilt som dem selv. Det sosiale engasjementet viser seg også da faren ble prest i Nannestad og lot tatere overnatte på jordene sine, selv om det var forbudt. Guldberg mistet moren sin tidlig og måtte ta et stort omsorgsansvar i familien, som reservemor for søsknene. I den tiden hun stelte hjemme, var hun også aktiv i menigheten, hadde stor omsorg for fattige og syke og drev etter hvert et utstrakt privat hjelpearbeid. Faren giftet seg på ny, men ble igjen enkemann. Først ved inngåelsen av hans tredje ekteskap, følte hun seg fri til å forlate familien. Hun var da 24 år gammel og året var 1866.

Det var faren som fortalte Cathinka Guldberg om Kaiserswerth i Tyskland, der man kunne utdanne seg til sykepleier og diakonisse. Florence Nightingale hadde vært tidligere elev ved denne skolen. I motsetning til Guldberg, måtte Nightingale trosse sine foreldres ønsker, som mente at valget hennes var upassende og at hun heller burde gifte seg og bli hjemme. Nightingale skulle forøvrig komme til å kritisere skolen for å gi religiøse ritualer som bønn og skriftlesning forrang foran medisinsk behandling og utførelsen av sykepleie. For Guldberg ventet det strenge rutiner i Kaiserswerth. Etter tre uker med undervisning begynte elevene å jobbe på sykehuset. De sto på fra klokken fem om morgenen til langt ut på kvelden. Under utdanningstiden tjenestegjorde hun ved feltlasaretter i Dresden og Berlin under den tysk-østerrikske krig, med saler fulle av sårede soldater. Her fikk hun en infeksjon i hånden og måtte reise tilbake til Kaiserswerth, hvor hun fikk tilbud om å reise til Alexandria i Egypt. Der var det en del norske sjømenn, og det trengtes en sykepleier. Guldberg jublet inne i seg. I Egypt fikk hun brev hjemmefra. Det skulle startes et diakonissehus, som Guldberg ble bedt om å lede. Hun tvilte seg frem til et ja.

Norsk sykepleierutdanning begynte 20. november 1868 med Guldberg og én elev. Diakonisseanstalten holdt først til i lokaler i kommunegården på Grønland i Oslo, senere i Ullevålsveien, og fra 1887 på egen eiendom på Lovisenberg, hvor virksomheten fremdeles ligger. Ved oppbyggingen av Diakonisseanstalten fulgte Cathinka Guldberg langt på vei det mønsteret hun hadde sett i Kaiserswerth, men hun forenklet reglene i stor grad. Søstrene som kom til Diakonissanstalten ble som døtre i huset. Cathinka Guldberg hadde et nært forhold til søstrene og gikk under navnet «Mor Guldberg». Etter en tid ved anstalten ble elevene først opptatt som prøvesøstre før de ble innviet til diakonisse. De gikk med diakonissedrakt, levde i sølibat, fikk kun lommepenger og ble sendt ut i tjeneste. Kvinner som sluttet seg til Diakonisseanstalten kunne på denne måten få seg en yrkesutdannelse og et selvstendig liv utenom det patriarkalske familieliv som var rådende på den tiden. Mor Guldberg skapte en kultur båret oppe av sterke fellesskapsverdier og en uttalt Kristus-forankring. Den sterke sosialiseringen mot felles mål gjorde at diakonissene utrettet mye og satte sterke spor etter seg i sykehus, menighetenes fattigpleie og sykepleie og i det øvrige mangfold av kristent sosial- og omsorgsarbeid som de gikk inn i.

I de første 18 år var hun eneleder for anstalten. Hun hadde det øverste faglige ansvar for sykepleietjenesten ved sykehuset og unnså seg ikke for å overprøve overlegens bestemmelser. Når sykepleien ble valgt som faglig verktøy i innføringen av diakonien, var ikke det tilfeldig. På Rikshospitalet var det gangkoner med et heller tvilsomt rykte som stod for pasientpleien (ufaglærte og underbetalte kvinner fra arbeiderklassen), og i medisinske kretser var det ønske om å få etablert moderne sykepleie i Norge. I 22 år var det bare Diakonisseanstalten som utdannet faglig kvalifiserte sykepleiere her i landet. Det skal raskt ha blitt opprettet avtaler med Rikshospitalet om at diakonisser skulle ta ansvaret for sykepleien der. Etter hvert ble slike avtaler inngått med sykehus over hele landet. Diakonisseanstalten, senere Diakonissehuset, var i 22 år landets eneste sykepleierutdannelse. Guldberg ledet virksomheten i 51 år av sitt liv, og var fremdeles aktiv som forstanderinne da hun døde 79 år gammel. Hennes virksomhet hadde betydning som utvikling av en helseprofesjon, som en kirkelig tjeneste, og som en selvbevisst profesjonsutdanning for kvinner.

Kilder:

Helmstadter, C. & Godden, J. (2011). Nursing before Nightingale, 1815–1899. Ashgate Publishing Company

Hernæs, N. (2015). Intervju med forfatter og journalist Eldrid Oftestad som har skrevet ungdomsbok om Cathinka Guldberg: Historien om Cathinka Guldberg. Sykepleien.no, 9.2.2015

Mehren, T. M. (2013). Omtale av boka Et livskall av Gry Espedal og Berit Hovland. Tidsskriftet Prosa 3/13

Store norske leksikon

Wikipedia


Medisinsk ordbok #3

IMG_3220

De vesentligste risikofaktorer for utvikling av delir, er høy alder og demens. Alvorlig somatisk sykdom øker risikoen. Alzheimers er den vanligste demenssykdommen. Den karakteriseres av en snikende svekkelse av hukommelsen som ledsages av initiativløshet, desorientering, bevegelsesforstyrrelser, taleproblemer og eventuelt et såkalt beskjeftigelsesdelir. Pasienter med beskjeftigelsesdelir forestiller seg altså at de er beskjeftiget med deres vante arbeid, men uten å kunne gjenkjenne situasjonen. Forvirringstilstanden gir næring til en konstant konflikt i pasienten som forhindrer ham til å falle i ro her og nå. Som for eksempel den pensjonerte revisoren, som stadig arbeider med papirene foran seg på sykehjemmet, og som i forbindelse med måltidene utviser agressiv atferd når personalet under opprydning fjerner servietten hans. Han falt tilsynelatende til ro ved å sitte med den foran seg og ordne med servietten og andre papirer om og om igjen. Dette og flere eksempler kan finnes i artikkelen Åben Matryoshka! – en økologisk tilgang til det dialogiske selv (Lauridsen & Hemmingsen, 2010). Alle eksemplene viser hvor viktig det er at helsepersonellet hele tiden er åpne for en bakenforliggende årsak til disse tilsynelatende absurde atferdsmønstrene og ikke automatisk svarer med å avlede pasienten.

 

 

 

 

Litteratur:

Kragh-Sørensen, P. & Lolk, A. (2010). I: Mors, O., Kragh-Sørensen, P. & Parnas, J. (red.). Klinisk psykiatri. Kapittel: Organiske psykiske lidelser. Forlag: J. Munksgaard, Danmark

Lauridsen, L.L. & Hemmingsen, B.H. (2010). Åben Matryoshka! – en økologisk tilgang til det dialogiske selv. Spindet, nr. 2, årg. 10

 

 

 

 


Medisinsk ordbok #1

 

Saturday night palsy

«Armen sovner»

Saturday night palsy, eller lørdagskveldslammelse, kan være en ubehagelig opplevelse når man våkner opp og ikke får kontakt med armen eller beinet. Den vanligste årsaken til at dette skjer, at man sovner i feilstilling, ser ut til å være at man har vært på fylla. Derav tilnavnet Saturday night. På bloggen Disease Prone kan man lese om Dave Mustaine, gitarist i henholdsvis Metallica og Megadeth, og hans helt spesielle møte med lørdagskveldslammelse.

Det er ikke bare festglade mennesker som som er utsatt for lammelser av denne typen. De rammer tilsynelatende også forelskede par, personer med kriminelle tilbøyeligheter og squashspillere, med det til felles at det er en nerve som har kommet i klem eller blitt utsatt for belastning.

Honeymoon palsy: Nyslått ektepar som ikke er vant til å dele seng og ender opp med å sove med armene rundt hverandre slik at radialisnerven kommer i klem og armen «sovner».

Handcuff palsy: Forårsaket av stramme håndjern.

Squash palsy: En spesiell form for nerveskade som kan oppstå ved langvarige squashkamper.

 

Medisinsk ordbok # er tenkt som en serie kuriøse (i hvertfall for meg) uttrykk jeg plukker opp via nettopp Medisinsk ordbok (mobilutgaven) og studerer litt nærmere i ledige stunder.