En forsinket brannfakkel

Årets tema på nordens største konferanse for psykisk helse, Schizofrenidagene, var «flokken», betydningen av å være en del av et fellesskap og hva som kan skje når man blir ekskludert. Isolasjon kan være en måte finne trygghet på, men det er ikke noe værende sted. Vi er avhengige av gode relasjoner for å leve gode liv. Ifølge Fugelli har vi syv flokker, og de er ikke kun representert av menneskene, men også dyrene, naturen, guder og ånder. Bry deg om flokken din, sa han. Men hva om flokken din ikke brydde seg om deg? Jeg kikket rundt i lokalet. Var det ingen som så den store elefanten i rommet? Ikke med ett eneste ord ble 22. juli og Anders Behring Breivik nevnt. Uansett hvordan man vrir og vender på det, handler fortellingen om ABB om en serie av større eller mindre eksklusjoner der samfunnet ikke klarte å fange ham opp i tide. Finnes det et mer slående eksempel på ekskludering fra en flokk enn fenomenet ABB? Hvis ikke psykisk helsevern tør å ta tak i dette, hvem skal tørre det da? Hvis ikke vi skal gå foran, hvem skal gjøre det da? «Vi må finne måter å møte ham på», skrev kriminologen Nils Christie kort tid i etterkant av terrorhendelsen, «han er en av oss». Men sjelden hadde troen på grunnleggende verdier, som nestekjærlighet og likhet for loven, blitt møtt med så stor motstand som den gangen. Og motstanden var og er fortsatt forståelig. Men går det ennå ikke an å gjøre begge deler, både ivareta behovet for å vise motstand og samtidig følge Christies råd? Han er ond, sa de om ABB. Sosiologien, som har hatt avgjørende innflytelse på psykisk helse-feltet og som ikke var representert på programmet, antyder at dette er en ansvarsfraskrivelse. Det vil være det samme som å si at vi gir opp faget vårt og at samfunnet ikke påvirker enkeltindividet. Ondskap og godhet er bibelske størrelser og ideer. Inspirert av sosiologien ville jeg heller ordlagt meg slik: Det finnes ikke ondskap, kun dårlig oppdragelse og svake sosiale fellesskap. Det vi vinner på å være en del av en flokk, må vi dele med de som faller utenfor.

 

 

 

Og tror du det var ensomt å ferdes slik alene

der villmarken brer seg krevende og vild

da feiler du min kjære,

for det er mellom mennesker at ensomhet blir til.

 

(Utdrag fra Det andre av Helge Ingstad)